mandag 27. april 2009

En korpsmors bekjennelser

Jeg har fått med meg at enkelte mener en manifistering av foreldre-marerittet er at poden eller prinsessa skal komme hjem å bekjentgjøre sin fasinasjon over korpsbevegelsen.........

Tramper med små føtter, vifter med innmeldingskjema og erklærer at de også vil spille i korpset!!
Opphavet svetter, river seg i håret og veksler mellom trangen til å oppfylle de håpefulles ønske og vegringen mot alle skrekkhistorier om kakebaking, lotteri, dugnader, tunge instrument og C-dur skalaen, som de slettes ikke kan.....


Jeg VET det.....jeg var der selv jeg...men tro meg:
Korps er bedre enn sitt rykte..
(og dette har dere fra en som har vært/er: fotball/håndball/allidrett/turn og dansemor)
Jeg sier ikke at det ikke ligger mye arbeid bak å være korpsmor og far, men ungene får uendelig mye igjen for å være med.
For det første lærer de å spille et instrument, med all glede og mestring som ligger i dette. For det andre er dette en aktivitet på tvers av alder og kjønn og har ingen reservebenk.
Skal ikke legge skjul på at det er fryktelig praktisk for oss som har flere barn å samle de om en aktivitet...men i og med at vi har så mange som er med, føler vi at vi må trå til litt ekstra...jeg sitter i styret på 5 året og far i huset er fast "sponsor-tigger" og skirenn-arrangør.

I og med at korpset er foreldredrevet står ulike oppgaver i kø.....
hvert et profesjonellt yrke, man eventuelt måtte ha i det "sivile"utnyttes..
(regnskapsførere, sjåfører, leger, kokker osv,osv...)
Men av og til må man bare gjøre ting man egentlig ikke kan..;
17 mai skal flagget heises og fanfare spilles......
selv med 3 korpsfedre kan det være en utfordring!!

Musikantene skal komme seg trygt inn til sentrum....
foreldrene dekker da til sine bunader og dresser med gule vester går forran for å lose de uniformskledde mellom stressede bilførere, sinte motorsykkelister og andre opptimister som tror de skal rekke barnetoget ved hjelp av motoriserte kjøretøy!


Den korpsfar som innehar en BMI langt under det normale,
ikles prakt-uniformen og må være fanebærer...
(når sant skal sies har den samme far vært fanebærer i 10-12 år, da utvalget av fedre med match-vekt på 60-70 kilo og en høyde på maks 175 ikke akkurat er svimlende..)


Alle vi i styret får det ærefulle oppdrag å gå etter korpset....
ikke først og fremst for å vise oss frem...
men for å plukke opp noter, trommestikker og annet utstyr som har en tendes til å fri seg fra sine eiere.
(våre bunadsvesker er forøvrig fylt til randen med paracet, plaster, sysaker og annet nødvendig utstyr på en sådan dag)


Da vi foreldre ikke kan rekke over alt
hjelper barna hverandre...
i riktig dugnadsånd..
he,he

Det er mange som skal få besøk på 17 mai


Og da er det godt å ha buss-sjåfør foreldre, som kan frakte slitene føtter av gårde til neste post på etappen....


Alle barn må få is på 17 mai....
men ikke alle får servert den av en regnskapsfører og ut av en bleie-eske....



Godt når siste post er unnagjort.....


(alle bilder er tatt av fotograf
og korpsfar Rune Hansen)

























































































12 kommentarer:

MajorogMeg sa...

Et herlig innlegg fra deg:) Å lære og spille instrument er en flott sak, helt enig. Det har de / vi glede av hele livet. Det er også et felleskap som går over hele spektret av alder.
Som foreldre må man bidra enten det er korps eller annet. Slik er det å ha barn.
Poden min har spillt fotball siden han var 6, nå er`n 21 og spiller fortsatt, men uten meg på sidelinja:) Vel jeg ser en og annen kamp. Men husker alle treninger og kamper. Dritartig.
Nå går du inn i en travel sesong skjønner, nyt det:)
Nyt siste uka i april..
Klem:)

A-mora sa...

Så herlig innlegg:))
Det er supert at noen tar på seg verv og stiller opp for barna sine.
Det er nok av de som kjører og slepper av barna og har aldri tid til dugnad eller verv. Men klager, det kan de:))

Så fint det du har handlet på G&L.
Ha en super fin dag.

Lottas Himmelrom sa...

Det var et koselig innlegg... Jeg ELSKER korpsmusikk.. Tårene triller og det bobler inni meg... (må ha lommetørkle i lomma hele mai) Syns du gjør en kjempe jobb!!Til innlegget vedr Drøbak blir det nok litt langt ja.. Men heldige Trøndere har jo Bakkeland da og ellers fine fine Trondheim by/Trøndelag:) Ha en forts fin kveld:)Klem fra Lotta

Mitt og Mine sa...

Wow...for en jobb dere gjør!!! Fantastisk innlegg med så mange koselige bilder!! :)

Dere er virkelig flinke - ildsjeler....

Klem M

Balke gård sa...

Hehe, så morsomt du skriver, ler godt her jeg sitter og kjenner meg igjen både som musikant i barneårene og nå mor til ei som er ivrig klarinettspiller..-)

Klem, Marianne

CHÂTEAU DE KONSTANSE sa...

Ære være dere engasjerte og flotte foreldre!
Uten tvil verdens viktigste jobb:-)

Tusen takk for koselig award,-den varmet godt da jeg lå under dynen, og tygde smertestillende:-/
Heldigvis på bedringens vei nå!*s*

Ha en fin uke!

Hjerterom sa...

Koselig innlegg!
Masse fine bilder :)

Ikke lenge til vi får høre fin korpsmusikk nå ;)


Ha en fin fin uke.

Klem Siw

Lykkeline sa...

Kjempebra skrevet! Og de flotte bildene da..

Min stil sa...

Ha ha... Dette var morsom lesning. tror nok mange kjenner seg igjen. Hærlig! Håper dere får en fin mai, med masse god korpsmusikk!
:) Susanne

Livs Lyst sa...

Så gøy da! Å være engasjert i korps. Så flinke!
Og nå er det snart 17.mai og da skal jeg ha på bunaden... og jeg gleder meg!!!

Hilsen Ljo ;O)

Guttemamma sa...

Jeg tar av meg hatten for innsatsen!!! Min mann er fotballtrener på 4 året,hadde i fjor to lag...,tar av meg hatten for han og!! God natt og klem

Guro sa...

Flink korpsmor, du! Da kan jammen raking få være raking :)

Herlige bilder også - plutselig savnet jeg 17. mai i Trondheim. Vi skal feire i Oslo i år, så det blir sikkert bra - men ikke helt det samme ;)